Det skumleste i en kreasjonsprosess er å begynne og slutte.
I startgropen ligger alle prestasjonsangsttroll og kakler om at jeg aldri kommer til å klare det jeg har planer om å gjøre.
Ved målstreken står andre troll, klare til å le når jeg sier at jeg er ferdig.
De vil le av hvor dårlig det ble, hvor mange feil og hvor mye tid jeg har sløst bort på å lage dette tullet.
Før jeg sier at jeg er ferdig kan jeg unskylde meg med at "det blir bedre, jeg er jo ikke ferdig enda!" Dette er visst ganske vanlige følelser har jeg lært i det siste :)
Men slik kan en ikke holde på i evighet, og som troll flest sprekker de når en retter lyset mot dem og ser de rett inn i øynene og sier:
BØØØØØ!!! Jeg ikke redd dere! Bare stikk! Jeg tåler sol og lys og glede, det gjør ikke dere røvertroll!
Så det gjør jeg nå.
Jeg er ferdig med portrettet av mitt fantastiske tantebarn! :)
Det ble et klassisk portrett i gråblyant på farget papir. Jeg har noen planer om å digitalisere det og gjøre mer sprell med det etterhvert. Den som lever får se :)
Jeg tegner også på bestilling. Se siden PORTRETs for sale.
The most scary in a creative prosess is to begin, and to end. Before you say you are done, you can always excuse what you think is bad with it, and say: It will be better, I´m not done yet". The time you say "I´m done" you have to stand for what you have done. Lately I have learned that this is pretty common thaoughts. But it can´t last as this, so I point the light on the "trolls" and see them in theire eyes and proclaim that I am done with this project. And as troll usually is, they can´t stand light and happy thoughts, så they disapear :)
If you would like a portrett of yourself, one of your loved ones, or even your animal, please contact me.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Dine tanker, kommentarer og konstruktiv kritikk mottas med takk :)