Møtet i dag gav mange tanker i hodet om det å være snill, det å hjelpe andre, å være et medmenneske. Hvor hard skal man være? Tenk om jeg bare kunne hjulpet "magasindamene" med det de behøvde for å være snill, fordi jeg synes det er gøy, fordi jeg har lyst til at det skal gå bra for dem. Skal man alltid tenke penger? Men har jeg tid? Kanskje jeg istedet for å hjelpe dem gratis burde bruke min tid på å gjøre skolearbeidet bedre, bruke tid på mine venner utenom skolen, på min familie. Hjelpe mamma med sitt nyoppstartede firma istedet. Det er så mange som kunne hatt behov for en gratis grafisk designer, eller illustratør... Det er en hard verden, man må ha penger for å leve, og tid for å tjene penger. Jeg liker ikke penger. Hvorfor kan vi ikke bare leve i fred og fordragelighet med hverandre, dyrke mat, dele på alt, hjelpe hverandre med det vi kan, og være lykkelige! Det vill vel vært en himmel på jorden?
Resten av dagen var jeg på skolen, nesten helt alene fordi resten av skolen hadde fotballturnering. Jobbet med søknad til praksis som vi skal ha i november og desember. Jeg satt i klasserommet helt øverst og hadde nær tilgang til skolens beste balkong med sol og stoler i le for vind og fin utsikt over hustakene :)
Tenk om vinduene i taket hadde vært en hybel...
Skolen har fine former
Kjenner meg veldig godt igjen i mange av tankene dine!
SvarSlett