På toget i dag satt en dame noen rader foran meg, fordypet i egne tanker, ansiktet var vendt mot togvinduet og utsikten utenfor, men blikket var mere innover, mot en verden ingen andre kan se. Jeg likte linjene i ansiktet hennes, de tydelige formene, tenkte at hun var vakker i sin enkelhet, fascinertes av hennes tydelige tankefullhet, lurte på hva som rørte seg i hennes hode. Skulle gjerne intervjuet henne i ekte Bengt Bok stil, jeg kunne ikke gjøre det, men jeg kunne tegne en portrettskisse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Dine tanker, kommentarer og konstruktiv kritikk mottas med takk :)