Jeg må bare si stor takk til mamma og tante som kom noen dager før utstillingen. De hang som et slep etter meg på alle mine gjøremål og var til en uerstattelig, uvurderlig og hvordan-skulle-det-gått-uten hjelp på alle måter! De hjalp meg å bære saker, male monteren min, skjære ut plakater og kort, kjøpe ting og tang, og ikke minst være til stor støtte! Og når alt annet jobb var gjort så sannelig min hatt hadde de ikke vasket alle mine skitne klær og hele leiligheten min, fyllt kjøleskapet mitt og kjøpt roser til meg! For noen damer sier jeg bare!!! Jeg er heldig :)
Full fart fra tog til tunnelbane til skole med malerbøtte og alskens utstyr.
Fiksing og miksing og triksing i montern...
Og endelig!!! ALT er på plass, og det er bare å ta imot gjestene!
Noen få av alle de fantastiske menneskene som kom og hilste på meg under utstillingen, så på hva jeg hadde gjort, spurte, var interesserte, ble engasjerte og inspirerte. Jeg fikk til og med en masse gode tips og råd for hvordan jeg kan ta prosjektet mitt videre! Takk til dere alle for at dere kom og for det dere gav! Det var fantastisk! Vil du se hva jeg har gjort fins en masse bilder her: http://hanneaune.net/personal-graphic-identities/
Rosene jeg fikk av mamma og tante da jeg kom hjem etter andre eksamensdag. Sååå fine! Både rosene og englene mine!
Så nå er framtiden foran meg åpen og uoppdaget, et nytt kapittel har begynt, hva det vil inneholde vet jeg ikke enda. Men spennende er det! Og jeg er positivt instillt. Jeg er meg, og jeg kan det jeg kan, og jeg er hvor jeg er nå, og mer skal det ikke være! I framtiden kommer jeg lære mer, og utvikles mer, og gå nye veier, og sikkert noen gamle veier, og oppdage og utforske og åpne dører og banke på stengte dører, og gå feil og gå rett og gå omveier og helt sikkert gå meg vill og være nødt til å gråte en tåre før jeg finner veien videre igjen. Det er livet! En spennende historie! Vi ses!
